Vi har alle opplevd at treningen sammen med vår hund ikke alltid har gått slik vi har planlagt. Da har vi lett for å analysere hunden. Vi finner de mest finurlige forklaringer på hvorfor ting går galt.

Ved å bruke læringsteorien som grunnlag kan man istede fokusere på å  forbedre treningen på 4 enkle punkter.

Hvis du ønsker å forbedring og få god fremgang med din trening, så er det viktig å ha fokus på 4 ting

- timing

- kriterier

- forsterkningsfrekvens

- forsterkningskvalitet

1. Timing - hvis du ønsker å effektivisere din trening, er spørsmålet om du belønner din hund presist nok, er timingen din god nok?  Å belønne en hund noen tiendeler forsent, kan i mange tilfeller være forskjellen mellom suksess og fullstendig fiasko. Hvis du forsterker på feil tidspunk, vil du alltid forsterke en annen adferd enn den du egentlig mente å forsterke. I mange tilfeller er det bedre å forsterke for tidlig enn forsent. Det er to grunner til dette. Min erfaring er at hvis jeg ber hundeeier forsterke litt for tidlig, så blir det akurat presist likevel. Den andre årsaken er at når man forsterker for tidlig er hunden ihvertfall igang med ønsket adferd.

Jeg ser at det ofte er vanskelig å gi hunden en godbit eller en ball i nøyaktig riktig øyeblikk. Det hele forsinkes for eksempel med at godbiten skal hentes opp av en trang lomme. Man kan forbedre timingen sin betraktelig ved å benytte en betinget forsterker. En betinget forsterker er et eller annet som varsler hunden om at belønningen er på vei. En betinget forsterker kan være ros, klikker, berøring eller hva som helst som forteller hunden at belønningen er på vei. Jo kortere og mer konsist din betingede forsterker er, desto mer presist kan du forsterke.

En klikker eller et kort og konsist "BRA" er godt egnet til å forsterke presist. For at en betinget forsterker skal være effektiv, må den virkelige belønningen komme etterpå hver gang. Hvis ikke vannes den ut og den mister sin effekt. Hunden vil ikke jobbe bare for klikker lyden, det må også belønnes med en godbit eller lek med ball f.eks.

Timing er viktig, jeg ser ofte at hundefører forsterker feil adferd ubevist. På mine kurs kan jeg ofte spørre kurseleven "Hva belønnet du nå?" Hmm jeg vet ikke, kan jeg da få til svar. En ting man ofte må ta tak i tidlig i kurset er å få hundefører til å slutte med å mase eller lokke på hunden sin for å få den til å følge med. Ved å mase å lokke på hunden, forsterker vi det hunden gjør akkurat når vi lokker eller maser på den. Det er viktig å belønne når hunden på eget intiativ tar kontakt. Hvis fører lokker på hunden for å få kontakt, få hunden til å se på fører, så lærer ikke hunden så mye av hva det er vi ønsker å belønne. det er derfor bedre å vente til hunden selv velger å se på deg. Da kan man belønne og starte treningen. Det blir etterhvert en god sirkel og en god start på treningen.

Hunden må ta kontakt for å få starte med den morsomme treningen. dermed forsterker vi at hunden tar kontakt hele tiden mens vi trener og vi får en god sirkel. Hvis du opplever problemer med å få hunden til å følge med under treningen er dette ofte fordi du har havnet i en motsatt ond sirkel. Hunden følger ikke med, du lokker eller maser og forsterker dermed at hunden ikke følger med, så det ender med at du må lokke eller mase enda mer. Ettersom hunden ofte ser på deg når du maser, men ikke ellers, blir din egen mase adferd også forsterket. Det er ofte vanskelig å komme seg ut av en slik ubevist uvane.

I alle treningsmetoder der man bruker noen form for hjelp eller påvirkning vil man også risikere å forsterke feil adferd. Idet hunden får påvirkning, vil den som oftes være passiv. F.eks du skal lære hunden å legge seg fra sittende stilling. Hvis man lokker hunden ned i liggende stilling fra sittende, vil adferden å vente passivt i sittende bli forsterket - det er jo da vi viser frem godbiten. For å unngå slike varige problemer, så vær flink å ta bort hjelpen gradevis så fort som mulig. Stort sett forsterker hjelp passitivitet. Dette er grunnlaget for hjelpeavhengighet. Hunder som er hjelpeavhengige har rett og slett blitt forsterket for å være passive for ofte.

Når vi bruker hjelp eller påvirkning, gjør vi dette for å få fram adferd som vi ønsker å forsterke hos hunden. Men det er viktig å huske at all hjelp og alle former for påvirkning også fungerer som forsterkere for det hunden gjør i det den får påvirkningen. Feil bruk av hjelp regner vi derfor også som timing problem ettersom vi ofte forsterker feil adferd.

2. Det andre punktet du alltid skal forsøke å forbedre med treningen din er kriteriene dine. Å sette gode kriterier er det som skiller gode hundetrenere fra mengden. Hva må hunden gjøre for å oppnå forsterkeren? Alle hundeeiere setter kriterier for hunden hele tiden, selv om de fleste ikke tenker over det.

Uansett hva vi gjør under trening vil det være mange kriterier som hunden må prestere over for at den skal bli belønnet. Det som skiller vellykket hundetrening fra mindre god hundetrening er hvor fornuftig vi setter opp disse kriteriene. Treningen blir mest effektiv hvis vi setter kritereiene slik at hunden lykkes = gjør riktig slik at den blir belønnet så ofte som mulig.

Før du starter treningen bør du alltid ha en kriterie plan. Dette er som et veikart som beskriver hvordan du skal komme deg fra der du er til dit du vil. Jo mer du trener, desto flinkere vil du bli til å sette kriteriene etterhvert. Sett opp en god plan for treningen. Del opp øvelsene i mindre deler og finn kriterier.

3. Timing og kriterier er to viktige punkter som du alltid skal forsøke å forbedre i treningen din. Det tredje viktige punktet er forsterkningsfrekvensen, det vil si hvor lenge hunden må jobbe mellom hver belønning. Tidlig i innløæringen bør forsterkningsfrekvensen være høy. Dette gir raskere læring. Når du begynner å belønne sjeldnere, bør du gå veldig gradvis frem. Hvis ikke så risikerer du at adferden bryter sammen eller at former på adferden forandrer seg i uønsket rettning.

Forsterkningsfrekvensen henger nøye sammen med kriteriene. Hvis man setter for høye kritterier, blir ofte resultatet at hunden lykkes sjelden og dermed blir det også lang tid mellom hver belønning. En av de vanligste feil som hundeeiere gjør under trening er at de forsterker altfor sjelden. Høy forsterkningsfrekvens gir raskest innlæring. Når man senere vil ha hunden til å jobbe lengre for hver belønning, bør belønningsfrekvensen senkes meget gradvis. Det er viktig å sette kriterier som tillater oss å holde en høy forsterkningsfrekvens, spesielt tidlig i innlæringen.

4. Hvor hardt er hunden villig til å jobbe for forsterkeren? 

Forsterkerkvalitet er hvor hardt hunden er villig til å jobbe for forsterkeren. Jo mer effektiv forsterker du har til disposisjon under treningen, jo større potensiale har du for å gjøre treningen effektiv. Forsterkningskvalitet bør ofte sees i sammenheng med forsterkningsfrekvens. Jo høyere kvalitet på forsterkeren, desto fortere kan man trappe ned forsterkningsfrekvensen uten at adferden bryter sammen. Å utvikle interessen for forskjellige typer forsterkere er noe av det viktigste vi kan gjøre i valp og unghundtiden. Ved å kjøre høyere kvalitet på forsterkeren får man større treningseffekt per repetisjon. Ofte er det en grei tommelfinger regel å vektlegge forsterkningsfrekvensen tidlig i innlæringen og helle gjøre opp kvaliteten senere.

Hvis treningen går tregt er det kvaliteten på belønningen noe av det første man bør se på. Dette gjelder spesielt hvis man trener i situasjoner med forstyrrelser eller adferd som krever store anstrengelser fra hunden.

Kort oppsummert så er det viktig med fokus på timing. At du treffer med belønning på rett adferd som du ønsker å forsterke. Sett opp kriterier. Hva må hunden gjøre før den får belønning? Har du god nok forsterker, som hunden din vil jobbe hardt for? Det er viktig at hunden din opplever forsterkeren som en belønning.

Kos dere på trening. <3