At trening er viktig for eier og hund er jeg ikke i tvil om. For meg er det å handle en hund i ringen, mer enn bare det å gå i en ring og stille opp hunden på et bord. Jeg er opptatt av legge opp mine treninger tilpasset hver enkelt hund som jeg trener. Jeg setter fokus på fysisk og psykisk trening. I utstillings ringen bedømmes bl.a hundens bevegelsesmønster og dens anatomi som indikerer at den er velegnet for sitt rasetypiske arbeid. Dommeren skal kunne se for seg rasen i sitt naturlige element. Dommeren skal ha kunnskap om rasens funksjon og det terrenget og de omgivelsene den er ment å fungere i. Dommeren skal kunne gjenkjenne korrekte bevegelser utifra rasens funksjon.

En kombinasjon av muskler, kondisjon og også temperament er vesentlige forutsettninger for gode sunne bevegelser. Hunden skal kunne forflytte seg fra et punkt til et annet mest mulig effektivt og med minst mulig bruk av krefter.

Skjelett, muskler og sener er grunnlaget for hundens bevegelser. For å forstå læren om bevegelser er det viktig med god kunnskap om anatomien.

Skjelettet gir feste til musklene og sener, men det er musklene som beveger skjelettet. Skjelettet er det passive elementet under bevegelsen, mens musklene er aktive.

Yorken skal ha frie bevegelser med fraspark. For og bakben føres rett frem og tilbake, vannrett overlinje.

Hundens bevegelser i utstillingsringen kan påvirkes både av temperamentet og mentalitet. Temperament er hundens evne til å reagere på det som skjer rundt den og tilpasse seg dette.

En redd og nervøs hund vil ikke fremstå i ringen med frie, effektive bevegelser. Bevegelsene blir ofte bundne, dette til tross for at alle forutsettninger for frie, effektive bevegelser kan være til stede ut fra hundens bygning og konstruksjon.

En aggresiv hund vil lett ha stive litt styltende bevegelser, selv om de anatomiske forutsetningene for korrekte bevegelser er til stede.

En utstillings helg kan være en stor påkjenning for en hund, både fysisk og mentalt. Dette kan påvirke hundens fremtreden i ringen. En sliten hund har ikke samme overskuddet som en uthvilt hund.

Bedømmelse og beskrivelse av hundens bevegelser i ringen. Hundens bevegelser bedømmes både forfra, bakfra og fra siden.

Skritt lengde er avstanden fra det punktet poten forlater bakken til den settes ned igjen. Kort skritt lengde betyr at hunden for å flytte seg fra A til B  må benytte flere skritt enn en hund med normal skrittlengde. Kort skrittlengde beskrives som "symaskin" bevegelser. Poten settes ned ikke langt fra det punktet den forlot grunnen, som en symaskin som går opp og ned. Om hunden avslutter bakbeinsbevegelsene for tidlig, får den ikke full effekt av den kraften som benyttes.

Bundne bevegelser betyr ikke kort skrittlengde, selv om resultatet er det samme. Bundne bevegelser kan komme av en utenforliggende årsak som f.eks glatt underlag, domminerende hunder. Temperaturen kan også virke inn, i kaldt og vått vær kan hunden trekke opp lenden og "knyte" seg, slik at krysset trekkes noe ned. Dette resulterer i bundne bevegelser.

Hos en travende hund skal toppen av skulderbladene og hoftekammen følge en nesten vannrett linje, men ikke nødvendigvis i samme plan. Dette betyr at den ikke skal bevege seg opp og ned i såkalte bølgebevegelser. Slike bølgebevegelser krever økt energiforbruk fordi hunden i tillegg til å skyve fremover også må bruke krefter til å løfte for eller bakkropp opp. Årsaken kan være dårlig vinkling eller liten fleksibilitet i vinklingen. Kryssets helning og dårlig kondisjon kan være en annen årsak.

Fallen i fronten skyldes ofte en steil bakpart og avfallende kryss. En åpen vinkling i bakparten hos en hund som er ustabil i fronten evt i kombinasjon med dårlig vinkling, vil også ofte bevege seg med nedsenket front. Fronten greier ikke å ta imot tyngdeoverføring fra bakparten og hunden vil falle i front.

Nedsenket front må ikke forveksles med den naturlige senkingen av hals og hode som følge av hurtig trav og som bidrar til å øke hundens balanse evne og å flytte tyngdepunktet fremover.

Støtende forbeinsbevegelser er en betegnelse som brukes når forbeinsbevegelsene avsluttes for tidlig ved at poten plantes i bakken før bevegelsen i forlemmens øvre del er avsluttet. Ofte skyldes dette en steil og fremskutt skulder, kort og eller steil overarm og steil mellom hånd.

I et normalt trav føres beina i en slags pendelbevegelse og bøying i håndleddet bidrar til at det beinet som er i lufta går klar av underlaget. Uttrykket høye forbeinsbevegelser brukes når hunden idet beinet føres fremover også løfter poten høyt i en bue fremover før den settes ned. Dette er en betydelig feil. Høye frembeinsbevegelser medfører stort forbruk av energi til å løfte beinet istedet for å skyve i fra. Man ser at hunden i liten grad fører beina inn under kroppen, men istedet for løfter det allerede når poten er omtrent rett under skulderbladstoppen. Av og til kan handler være årsaken til at hunden beveger seg med høye forbeinsbevegelser ved at kobblet holdes for stramt slik at halsen blir for oppreist. Det samme kan skje om handler viser hunden med mye hjelp av godbiter. Hunden blir da gående med for oppreist hals og samtidig vrir hode for å se opp på handler, blir forbeinsbevegelsene høye og lite effektive.

Trange forbeinsbevegelser innebærer at hunden beveger seg  for smalt helt fra skuldrene og ned til potene. Vide forbeinsbevegelser resulterer ofte i en litt vaggende og styltende gange og er lite effektive da hunden må bruke mye krefter for å kompensesere forflytningen av tyngdepunktet fra side til side. Hunden kan også kompensere for en dårlig bakpart ved å bevege seg bredt i fronten.

Nøstende bevegelser betyr at hunden vrir forpoten og mellomhendene innover under bevegelse. Potene krysser hverandre. Dette er en energi krevende og lite effektiv måte å bevege seg på. Årsaken kan være en steil og fremskutt skulder sammen med en smal brystkasse.

Padlende bevegelser er det motsatte av nøstende bevegelser. Hunden skyver poter og mellomhender utover under frasparket. Dette kan være et resultat av at hunden er "fransk stilt" Årsaken kan være dårlig utviklet muskulatur.

Utsvingte albuer er en feil som kan ha mange årsaker. Dette er ikke uvanlig når det gjelder yngre hunder, der sener og muskulatur ennå ikke er tilstrekkelig utviklet. Årsaken til utsvingte albuer kan også være utformningen av brystet. Et tønne formet bryst vil f.eks kunne bidra til å presse albuene utover. Et smalt bryst, dårlig bryst dybde, fremskutt skuldre eller en stiv overarm kan ha tilsvarende effekt ved at albuene ikke får tilstrekkelig støtte.

Fransk stilt innebærer en vridning av potene utover. Dette medfører ofte en slengete padlende gange.

Hasetrang er et uttrykk som brukes når hasene beveger seg parallelt, men likevel for nære hverandre.

Kuhaset er et uttrykk som brukes når haseleddene er nærmere hverandre en potene. Hasene vender innover, mens potene har en tendens til å vende utover. Dette kan medvirke til at hunden ikke får skjøvet fra rett bakover under bevegelse. Kuhasede bevegelser medfører at hunden bruker mer energi ved bevegelse. Dette medfører også en økt risiko for feilbelastning i haseleddet. Vær oppmerksom på at en hund som står kuhaset ikke nødvendigvis behøver bevege seg kuhaset. Dette er en feil som må kontrolleres under bevegelse.

Utvidde haser reduserer nødvendigvis ikke effekten i noe særlig om da ikke vridningen er ekstrem. Det brukes allikevel noe mer energi, og alle avvik fra en tilnærmet rett linje når man ser bevegelsene for eller bakfra kan medføre unødig slitasje på ledd, sener og muskler.

 Hjulbeint innebærer at knærne vender utover. Hjulbeint er energi krevnde i bevegelse og det kan medføre økt slitasje og feilbelastning.

Trange bakbeinsbevegelser er et uttrykk som brukes når hunden beveger seg med svært liten avstand mellom bakbeina i hele bakbeins lengde. Årsaken er ofte et smalt kryss. Årsaken kan også være en bred og ustabil front hvor hunden kompenserer med trange bakbeinsbevegelser.

Den vanligste årsaken til stive bakbeinsbevegelser er avfallende kryss i kombinasjon med kort underlår. Avfallende kryss resulterer ofte i korte skrittlengder. Et kort underlår gir oftes en steilere vinkel i kne og haseledd. Dette reduserer hundens opptimale skrittlengde yttligere. Redusert vinkling kombinert med avfallende kryss reduserer også hundens evne til å skyve fra og dergjennom få kraft og effektivitet i steget. Det oppstår en slags pendelbevegelse uten særlig bøyning i leddene og følgelig stive bakbeinsbevegelser. Stive bakbeins bevegelser kan også forårsakes av et kort og flattkryss ofte i kombinajon med knappe bakbeinsbevegelser. Et kort kryss har mindre feste flate for muskelaturen og smale lår.

Trippende bakbeins bevegelser er ofte et resultat av et fallende kryss. Følgelig blir hundens bakbein understilte. Dette vil som regel resultere i at låret, i stede for å føres fremover føres oppover/fremover. Framsteget blir derved for kort og for høyt.

Manglende harmoni mellom mellom for og bakbeins bevegelser er en ofte forekommende feil i bevegelsesmønsteret. Dette skyldes vinklene i for og bakbein ikke er i harmoni med hverandre. Manglende harmoni mellom for og bakbensbevegelser kan ha en lang rekke årsaker og i ulike utslag.Hva som er ubalansert vinkling mellom for og bakben er avhengig av funksjon og bygning for den enkelte rase.

Kryssende bevegelser kan forekomme både i for og bakben. Dette er en liten effektiv måte å bevege seg på , da potene hele tiden må føres rundt og frem foran hverandre.

Crabbing er et bevegelsesmønster som innebærer at hunden beveger seg på skrå i forhold til lengderettningen. Årsaken kan være mange. Travet blir uryddig og ineffektivt. Det ser ut som hunden beveger seg i kraftig vind.

Når en hund skal bedømmes i ringen, er bevegelsene bare noe av alt som vurderes av dommeren. Jeg er opptatt av og sette meg inn i hva er det dommeren ser etter når bevegelsene skal bedømmes. Med kunnskap og erfaring på de ulike momentene kan man letter forstå dommerens bedømmning av hunden.