Jeg har lenge ønsket å skrive noen ord om hvor takknemlige vi er for all støtte, glede og engasjemet vi får fra venner og famile. En hyggelig hilsen fra familien med varme gratulasjoner, fikk meg til å sette av litt tid i dag for takke dere alle sammen <3 For dagen er travel med tening og forberedelser, men dette betyr mye, så dette skal jeg ta meg tid til.

Snart er nok et utstillings år forbi. Det har vært et fantastisk år sammen med venner, familie og hundene våre. Men det er også en del som man må gi slipp på for å kunne gi 100 % i det vi driver med.

Det har nok ikke alltid vært like lett for venner og familie og forstå vår lidenskap for hunder og utstilling og hva det innbærer, men de har vært tålmodige og med årenes løp har de mer og mer fått en god forståelse av hva det er vi driver med og de engasjerer seg mer.

Jeg sammenlikner det litt med andre idretts utøvere som vil gi 100 % og er veldg engasjert i den idretten de holder på med. De må også gi slipp på mye for å oppnå de gode om ikke de beste resultatene.

Det har vært vanskelig og ikke kunne møte opp i konfirmasjon til sitt kjære tante barn, fordi det var samme dag som årets viktigste utstilling, der det var avgjørende poeng og hente for et helt års arbeid i og utenfor ringen.

Jeg satt i ringen den dagen jeg fikk telefon om at min kjære mor hadde gått bort. Jeg satt med valpe fødsel den dagen hun skulle bisettes. Min familie og jeg var kledd for å reise i bisettelse til vår kjære mor, svigermor og bestemor. Rett før avreiser setter en fødsel i gang her. Jeg har ikke noe valg. Jeg må bare skifte tøy, sende min mann og to barn i bisettelse, mens jeg må bli hjemme og ta meg av tispen som er i fødsel.

Dette er en del av avgjørelser og valg som må tas. Det kommer ikke frem på fine bilder fra utstillings ringen på FB, men vi som deler denne lideskapen for hund, utstilling og oppdrett vi vet hva som ligger med jobb bak gode resultater.

Jeg har fått spørsmål fra venner, som ikke har noe erfaring med utstilling, om det er store penge premier og hente når man vinner....

De måper og forstår ingen ting når jeg legger frem hvordan det egentlig fungerer! Påmeldings avgift, kjøpe rosetter, parkerings avgift, kjøpe kattalog osv

Å jeg forstår de godt, for de har ikke den intense lidenskapen for hund som jeg har. Som barn var jeg alltid sammen med dyr, katt, hest, hund, marsvin, fugl, fisker osv. Gode barndoms minner sammen med bestemor og bestefar sine 3 puddler. Selv fikk jeg ingen hund og vi vet jo alle hva det resulterte i senere i mitt voksen liv....

Jeg var den som ringte på hos naboen og spurte om å få gå tur med hunden deres <3

Alltid, så lenge jeg kan huske, har jeg hatt et stort hjerte for dyr.

Interessen for dyr er der sterkt fremdeles, men nå også på en mer inngående og fordypende måte. Jeg søker stadig etter mer kunnskap rundt hund og dens egenskaper, atferd, utvikling, komunikasjon, trening osv det er dette som er min hverdag nå.

Så selv om det til tider er vanskelige valg som tas, skuffelser, nedturer og man opplever frustrasjon, så er det mest av gleder, oppturer, nå mål og godt felles skap sammen med gode venner og en herlig familie.

En telefon fra min kjære bestemor på over 90 år, som ringer for å høre hvordan det har gått på utstilling, om valpe fødselen gikk fint, hvordan det går med valpene og de andre hundene. Den telefonen betry mye. Bestemor har travet i de samme ringene i mange år når hun var ung. En felles lidenskap vi kan snakke sammen om over en kopp kaffe.

Tekst meldinger som tikker inn gry tidlig på morgen med lykke ønskninger for dagens utstilling. Alle gratulasjoner på utstilling, på telefon og på FB. Dette betyr mye for oss. Tusen takk alle sammen.

Vi er heldige som har så mye støtte fra vår familie og våre gode venner. Dere skal alle sammen vite at nettop din telefon, din tekst melding eller din hilsen på FB betyr mye for oss

Tusen takk alle sammen <3