I min trening med unge hunder er det viktig for meg og bruke min kompetanse og erfaring, for å gi hunden det beste utgangspunktet for trygg og positiv læring.

jeg ønsker et godt samspill i harmoni sammen med hunden jeg trener. Jeg ønsker å gi hunden motivasjon å gi den mestring.

Jeg trener ulike hunder og det gjør treningen interessant. Jeg tilpasser treningen til den enkeltes behov. Ingen hunder er like, så hver hund får sin tilrettelagte trening. Jeg ønsker å skape en god relasjon til hunden.

Skal man lykkes med trening av hund er det greit å ha kjennskap til etologi og lærings teori.

 

Etologi er læren om hundens atferd i dens naturlige miljø, altså instinkter, drifter og motivasjoner de har fra sin opprinnelse. Det er viktig og kunne noe om dette for å få hunden til å samarbeide med deg.

Vi kan dele læringen inn i 4 faser:

1. Innlæring, hvordan du forklarer det til hunden.

2. Automatisering, handlingen som er innlært skjer automatisk.

3. Generalisering, hunden gjør den samme øvelsen uavhengig av hvilke omgivelser eller situasjoner den er i.

4. Opprettholdelse og vedlikehold av atferden, repetisjon.

Hunder lærer gjennom direkte atferd!

 

Pavlov skrev om klassisk betingning. Det innebærer assosiasjoner der det ene fører til det andre.

Når du f.eks sier tur, begynner hunden og loggre med halen, går til døra og skjønner at den skal ut.

Pavlov er berømt for sine teorier om klassisk betingning.

Pavlov oppdaget at spytt produksjonen økte kraftig hos hundene når hjelperne hans kom inn i rommet. Hundene hadde erfart at da fikk de mat.

Konklusjonen er at hunder gjennom å lære at et ubetinget og nøytralt stimuli, ja ofte helt meningsløst stimuli, skjønner at dette stimuliet medfører noe godt, f.eks mat.

 

John B Watson så på hundens atferd. Den amerikanske psykologen Edward Lee Thorndike utviklet dette videre gjennom en rekke forsøk.

Han satte en sulten katt i et bur med masse mat utenfor buret. Ett trykk på en hendel inne i buret medførte at buret åpnet seg og katten fikk tak i maten. Første gangen dette skjedde kom katten bort i hendelen helt tilfeldig, men etter hvert skjønte katten sammenhengen, slik at den brukte kortere og kortere tid på å få tak i maten.

Dette har dere sikkert erfart på egen hund, der en tilfeldig atferd blir til en erfaring/læring.

Ved klassisk betingning brukes et nøytralt signal, hjelpe middel som gir assosiasjoner til mat, men hunden behøver ikke gjøre noe for å få maten.

Operant betingning innebærer at hunden GJØR noe selv for å få maten.

Vi trenger en belønning som hunden vil ha når vi trener. Hvis man bruker variabel belønning dvs at belønningen ikke kommer hver gang , så øker dette motivasjonen og responsen fra hunden. Men under innlæring av en ny øvelse er jeg nøye på å belønne hver gang. Når hunden har en god forståelse for hva den skal gjøre, kan jeg variere belønningen ettersom hvor godt hunden jobber. Gjør hunden en svært god øvelse belønner jeg rikelig. Gjør hunden et halvhjertet forsøk på øvelsen den kan, så belønner jeg mindre eller overser og ingen belønning.

Når jeg trener hunder bruker jeg positiv belønning . Det er mye hyggeligere for meg og hundene mine. Jeg ønsker å belønne den atferden jeg ønsker, istede for å straffe den atferden jeg ikke ønsker.  Jeg er opptatt av og fortelle hundene jeg trener hva det er jeg ønsker og ikke hva det ikke er jeg ønsker.

For meg er det viktig og ha en god relasjon til hunden jeg trener, for at vi skal jobbe godt sammen.

Straff minsker hundens ønske om å samarbeide med fører. Hunden vil miste motivasjonen.

Ved ros og belønning øker jeg min hunds motivasjon for ønsket om å være sammen med meg.

Jeg ønsker å etablere meg som en gode for hunden jeg trener ved positiv belønning.

Når hunden min kan øvelsen varierer jeg også belønningen etter hvor bra øvelsen var. Er jeg kjempe fornøyd belønner jeg stort. Er jeg middels fornøyd eller lite fornøyd, kan jeg si "bra" , ok vi prøver igjen kompis. Hunden vil da prøve hardere neste gang i håp om at belønningen blir bedre.

 

Jeg må også mene det når jeg belønner. Jeg kan ikke si "bra" , men med et sint tone fall. Kanskje fordi en dårlig øvelse fortsatt henger i meg i fra tidligere i treningen, eller at man er irriterte, sur osv. Hunden vil lese meg med en gang og vil forstå at jeg ikke er fornøyd. Så "bra" må være positivt og glad!!

 

Når jeg er sammen med mine hunder og når jeg trener dem er jeg bevist mitt eget kropps språk, mine fakter, min stemme bruk og hvordan jeg tar på hundene mine, for hunder er mestre i å lese kropps språket vårt.

Jeg er opptatt av at treningen skal være morsom , hundene mine elsker mine morsomme påfunn i treningen. Vi kjeder oss aldri!!!

 

Jeg er også bevist på min stemme bruk. Med stemme kan jeg gire opp eller roe ned en hund.

 

Ved innlæring av nye øvelser er det viktig at jeg alltid bekrefter med belønning når hunden gjør riktig.  Når hunden kan øvelsen går jeg over til variabel belønning, slik at hunden aldri vet når belønningen kommer. Det kan sammen liknes med de som spiller. De prøver igjen og igjen for de vet aldri når gevinsten kommer!!

 

Ved trening av unge hunder og nye øvelser bruker å belønne med ros og godbit. Mat roer ned og demper da er det lettere for hunden å holde fokus og få med seg det du vil lære den, lek øker aktiviteten. Når hunden kan øvelsen kan lek brukes som belønning.

 

Jeg starter treningen med mine unge hunder i trygge omgivelser. Så etter hvert trener vi på nye steder med mer forstyrrelser.

 

Jeg trener korte økter. Jeg avslutt når det går bra, for ikke å trekke det for langt ut, slik at hunden blir lei og avslutter med å ikke mestre noe den klarte tidligere. Jeg gir meg på topp med en knall god øvelse, for når vi er på topp går det bare en vei, nedover!!!

læring er å øve på noe og til slutt mestre noe du i utgangspunktet ikke kunne!!!